Ödetsveckor väntar rovdjuren i Norge

2011-05-31 |

Ulven og bjørnens øde i Norge blir avgjort i løpet av de neste to ukene. Sterke krefter vil ha færre dyr her til lands, selv om bestandene allerede er kritisk lave. WWF følger nøye med på Stortingets forhandlinger.
Det skriver WWF Norge på sin hemsida.

Rovdyrforliket fra 2004, som slår fast den rovdyrpolitikken som gjelder i dag, var fra et miljøsynspunkt allerede et solid kompromiss. Bare en håndfull ulver skulle få lov å leve i norsk natur. WWF mener at en ytterligere reduksjon av bestandsmålene vil være miljøpolitisk uakseptabelt og biologisk meningsløst. Derfor er vi bekymret over at Sp og FrP ønsker å kutte rovdyrbestandene, og at disse partiene presser på for å få med seg Høyre og Ap i forhandlingene som nå pågår. Før Stortinget tar sommerferie, skal forhandlingene munne ut i et bredest mulig forlik.

Det faglige grunnlaget gir ikke rom for tvil. Ulv er oppført som kritisk truet og bjørn som sterkt truet på Norsk Rødliste. I løpet av den siste måneden har Bernkonvensjonen uttrykt bekymring for ulvens og bjørnens status i Norge og mener bestandene må økes. Den svenske regjeringens ekspertpanel har slått fast at ulvebestanden i Skandinavia må dobles, og OECD mener at norske rovdyrbestander er for små til å være levedyktige. WWF oppfordrer politikerne til å lytte til andre enn norske rovdyrmotstandere!

Det er helt fundamentalt i internasjonalt miljøvern at hvert enkelt land må ta ansvar for natur og arter innen sine områder. Dersom stater dytter ansvaret for særlig brysomme arter over på hverandre, ramler hele korthuset sammen. Ulv skaper konflikt og problemer i Sverige, Frankrike, Tyskland og Latvia også. Hvorfor skal de ta vare på ulv hvis ikke Norge vil? Og enda verre, hvorfor skal fattige bønder i Tanzania, Kenya, Uganda leve med løver, hyener og leoparder som gir begrepet ”farlig” og ”problematisk” et atskillig mer alvorlig innhold enn det vi har i norsk rovdyrdebatt?

Andre land baserer rovdyrforvaltningen på reelle faglige diskusjoner om antallet rovdyr. I Norge blir derimot biologien totalt ignorert og i stedet peker vi på svenskene og sier at de får ta ansvaret. Selvsagt skal vi ta hensyn til at det også lever ulv andre steder, ikke bare i Norge. Dersom arten bare hadde levd her, måtte vi hatt langt flere dyr for å sikre en levedyktig bestand. Men hvis vi skal ha felles forvaltning, må den være reell og gjensidig forpliktende. I dag finnes ikke noe formelt samarbeid, ingen avtaler. Sverige tar ansvar, Norge snylter på det.
Grunnen til at Norge bare snakker om felles ulvebestand med Sverige, men ikke tar initiativ til reelt samarbeid, er at vi vet svaret. Hvis Norge kontakter svenskene og ber om samarbeid, kommer Sverige garantert til å svare ”Tack så mycket. Det vil vi gärna. Och då måste Norge ha många flera vargar!”.

Gå till arkivet